Bekkelaget renseanlegg: Oslos største miljøprosjekt

helse

15. juni 2021

Oslo er en av de raskest voksende hovedstedene i Europa. For at Oslofjorden skal bli renere tok Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten (VAV) et viktig grep. Et grep som startet med å sprenge ut 450.000 kubikkmeter fjellmasse på Bekkelaget, fra 2014. Nå er det utvidede renseanlegget på Bekkelaget satt i drift, mens prøvedriftfasen og fortsatt justering vil pågå en stund frem i tid. Nå vil renseanlegget kunne håndtere avløpsvann fra over 500.000 mennesker i Oslo og omegn. Metier har bistått VAV i prosjektet.

Det har vært renseanlegg på Bekkelaget siden 1963, men mye har skjedd siden da. Når utvidelsen av Bekkelaget Renseanlegg nå står ferdig vil anlegget totalt sett kunne behandle avløpsvannet fra hele 500.000 personer, hovedsakelig fra i Oslos østlige bydeler. Den nåværende kapasiteten tar samtidig høyde for befolkningsveksten, som ifølge beregninger skal tilsvare behovet i 2040.

En annen viktig årsak for at man utvidet anlegget er skjerpede miljøkrav. Det er krav knyttet til blant annet utslipp av fosfor og nitrogen i forurensningsforskriften. Bekkelaget renseanlegg har stor betydning for vannkvaliteten i Oslofjorden. Etter utvidelsen av renseanlegget blir også driften mer robust.

Metier har hatt prosjektledelsen i gjennomføringsfasen, på vegne av byggherren VAV. Derfor har vi, med prosjektsjef Jan Kopperstad i spissen, fått følge prosjektet fra oppstart av til ferdigstillelse. ​Prosjektet Utvidelse av Bekkelaget renseanlegg (UBRA) er bevilget 2,74 milliarder kroner (P85).

Å sprenge og bygge ved operativt anlegg er ingen lek

Renseanlegget er bygd i utsprengte tunneler og bergrom, noe som krevde utkjøring av hele 50.000 lass med stein. Sprenging og bygging har foregått svært tett på det eksisterende anlegget, et anlegg Oslo er helt avhengig av at fungerer.

– Det har vært store utfordringer knyttet til prosjektet. Dette er et anlegg som bygges i fjell, og hvor vi har måttet utføre omfattende sprengningsarbeider uten å forstyrre driften av det eksisterende renseanlegget som ligger her, sier Jan Kopperstad i Metier.​ Det er også utfordrende å gjennomføre et slikt prosjekt i et tettbygd område, noe som har krevd mye av alle aktørene i forhold til hensynet til omgivelsene.

En renere Oslofjord er en av fordelene

For 50 år siden var de nærmest utenkelig at noen skulle hoppe i fjorden i Bjørvika. Ser du bildene under vil du enkelt se hvorfor. I dag er Sørenga en av Oslos mest populære steder å bade. Forbedret vannkvalitet i fjorden har vært svært viktig miljøet og for utvikling av byen, noe VAV har bidratt til gjennom flere prosjekter.

Prosjektet Midgardsormen, som moderniserte avløpssystemet i indre by og sikret avløpsanlegg for nye Bjørvika, er ett av dem. Metier og prosjektleder for UBRA, Jan Kopperstad, var involvert i også det prosjektet. Bekkelaget renseanlegg har også vært sentralt i utviklingen de siste tiårene, også før utvidelsen. En av hovedårsakene til at UBRA-prosjektet ble igangsatt av VAV var likevel nettopp å tilfredsstille nye miljø- og utslippskrav med betydning for fjorden. Det har man lykkes godt med - men hvordan fungerer det egentlig?

Når avløpsvannet ankommer Bekkelaget renseanlegg går det gjennom flere rensetrinn; forsedimentering, kjemisk felling, biologisk behandling og ettersedimentering. Før det rensede vannet slippes ut i Oslofjorden filtreres det også. Vannet slippes så ut gjennom utløp på 25 og 50 meters dyp i Bekkelagsbassenget - som vil gjøre vannkvaliteten der bedre.

Bjørvika før:

Bjørvika 2020:

En verdifull del av kretsløpet

Renseanlegget på Bekkelaget er Norges nest største avløpsrenseanlegg. Så hva skjer med slammet man renser ut? Produktene renseprosessen leder til blir en verdifull del av kretsløpet.

Når slammet er ferdig behandlet bli det benyttet til jordbruksformål.

Biogassanlegget tilknyttet renseanlegget foredler biogass slik at den kan benyttes som drivstoff til byens busser. Som en del av UBRA ble det bygget et fettmottak som tar imot overskuddsfett fra storkjøkken og restauranter i Oslo. Dette anlegget bidrar positivt til produksjon av biogass.

Det er bygd varmesystem som henter energi fra slambehandlingen, varme som frigis fra maskiner, egenprodusert gass og elektrisk kraft. I prinsippet er renseanlegget derfor selvforsynt med energi,

– Dette har vært et utfordrende og interessant prosjekt og det er gøy å se hvor vellykket det har blitt, sier prosjektsjef Jan Kopperstad. Vi er også stolte av å kunne bidra til gjennomføringen av et så stort og viktig miljøprosjekt for Oslo og byens innbyggere.

Har du lest?

Gokstad Akademiet og Metier: Nytt akademisk samarbeid

Gokstad Akademiet og Metier: Nytt akademisk samarbeid

Vi har inngått et nytt og svært spennende akademisk samarbeid med Gokstad Akademiet for å kunne levere praktisk utdanning i prosjektledelse. Gokstad Akademiet er en NOKUT-akkreditert fagskole etablert i Sandefjord i 2020. Gjennom Gokstad Akademiet får vi nå mulighet...